Et tilbakevendende problem for meg er at jeg har en idé til en låt, men når jeg har spilt inn idéen så kommer jeg ikke videre. Sangen jeg nå har spilt inn er en slik. Den er også et veldig godt eksempel på hvor utrolig forskjellige innspillinger kan bli selv om vokalsporet er det samme.
Linda er en av nabolagets bedre vokalister, og hun har ved noen anledninger spilt inn litt her i hjemmestudioet. En tid tilbake avtalte vi at vi skulle spille inn noen av sangene hun har skrevet. Den første av disse gikk strålende og endte med følgende innspilling:
Oppmuntret av dette sendte Linda meg blekker til et par andre låter hun har laget og jeg begynte med en som heter "Cannot make it right". Dette var i fjor sommer. I utgangspunktet ligger det et lett lite tema på gitar bak, men jeg fikk en idé om at dette burde bli en pianobasert jazzlåt. Så jeg spilte inn et tema og fikk Linda til å legge vokalspor over en skisse. Skissen var som følger (ikke ferdig mikset):
Men så sto jeg bom fast. Fra vers nummer to begynte lydbildet å bli kjedelig og jeg kom ingen vei i det hele tatt. Etter å ha strevet med den en lang stund la jeg hele låta vekk.
Etter et par måneder tok jeg den frem igjen. Jeg hadde et godt vokalspor og jeg tenkte jeg kunne gjøre om hele greia, så jeg fyrte opp el-pianoet og laget følgende blues-tema:
Men så, samme igjen. Jeg klarte ikke lage en god overgang til vers nummer to og resten av sangen. I ren desperasjon la jeg alt vekk igjen og vi var nå kommet til januar.
Da jeg spilte inn forrige låt, Aurora den røde, var jeg ganske fornøyd med lyden i de akustiske gitarene. Begge gitarene er tatt opp med to mikrofoner i hjemmestudioet og jeg synes jeg fikk et godt lydbilde. Så her i forrige uke slo det meg at jeg kunne vende tilbake til et gitartema for Lindas sang. Jeg satt og lekte en stund med noen forskjellige fingerspill før jeg falt ned på et jeg synes funker bra. Låta har nå fullstendig endret karakter igjen (og det er akkurat samme vokalspor) og blitt mye mer laidback.
Her er det ferdige resultatet:
Tekst, melodi og vokal: Linda Langmo Alne
Arrangement, komp og innspilling: Undertegnede
Sangen er spilt inn med to akustiske gitarer (Yamaha og Aria) gjennom en Røde K2 og en Røde NT5.
mandag 30. juni 2014
lørdag 28. juni 2014
En gammel innspilling
Et velutstyrt hjemmestudio bør ha grunnleggende instrumenter tilgjengelige. Dette inkluderer trommer. Det er derimot en god grunn til at det ikke har dukket opp noen opptak fra slagverket. Jeg kan virkelig ikke spille på det. Og da mener jeg virkelig ikke spille. Derfor hender det jeg tyr til elektroniske hjelpemidler. Jeg er selvsagt klar over at dette minsker musiker-creden betraktelig og jeg har prøvd å holde meg unna den slags på de siste innspillingene.
Noen ganger fungerer det helt greit. Jeg hørte gjennom et gammelt opptak med Merete der jeg synes trommeprogrammet (Groove Agent 3) gjør en ok jobb. Men det er vel kanskje på tide å øve litt på slagverket også ...
Merete har et lite horn i siden til meg siden jeg ofte bruker sanger som går litt høyt for en alt som henne, men det må hun dessverre bare leve med.
Noen ganger fungerer det helt greit. Jeg hørte gjennom et gammelt opptak med Merete der jeg synes trommeprogrammet (Groove Agent 3) gjør en ok jobb. Men det er vel kanskje på tide å øve litt på slagverket også ...
Merete har et lite horn i siden til meg siden jeg ofte bruker sanger som går litt høyt for en alt som henne, men det må hun dessverre bare leve med.
søndag 22. juni 2014
Ferdig innspilt sang, men uten strykere
Huff og huff. Da jeg skulle spille inn siste rest av el-piano på sangen så begynte forsterkeren å bråke noe veldig. Og etter en stund med det så døde den helt. Jeg er ikke spesielt bevandret i gitarforsterkerens indre, men jeg har vel kommet frem til at det sannsynligvis er sluttrinns-røret som har tatt kvelden og dermed også sikringen. Håper det er det som er galt i alle fall, for det bør være greit å fikse.
Men dermed sto jeg der uten noe instrument å spille inn soloen med. Jeg prøvde meg litt frem med orgel, piano og nylonsstrengsgitar, men det fungerte aldri helt sånn jeg hadde tenkt. I desperasjon gikk jeg dermed inn i samplingens verden og laget en solo med strykere. En stemme i meg protesterte høylytt, men ga seg etter trusler om vold.
Etter noen timer med arrangering klarte jeg å lage en liten solo som kunne passere. Eller det vil si den passerte hos meg (med en spak, men stadig protesterende stemme i bakhodet. Da damen kom ned for å legge inn sitt spor og hørte soloen knakk hun sammen i latter og fortalte meg at de strykerne forlot ikke leiligheten i live, i alle fall ikke som en del av den sangen. Så dermed var det tilbake til tegnebordet. Jeg må vel egentlig si meg helt enig i at de passet veldig dårlig inn i sangen, men man blir så revet med når man først begynner med den slags :)
Soloen ville ha hørtes omtrent slik ut om ikke noen hadde banket fornuft inn i hodet mitt: (Ikke si til Merete at jeg linker den ut.)
Til slutt endte jeg med en solo på stålstrengsgitaren som kunne passere. Og dermed har jeg en ferdig låt klar.
Aurora den røde
Tekst: Petter Dass
Melodi og noe omarbeiding av teksten: Ola Bremnes
Vokal: Undertegnede og Merete
Resten: Undertegnede.
Men dermed sto jeg der uten noe instrument å spille inn soloen med. Jeg prøvde meg litt frem med orgel, piano og nylonsstrengsgitar, men det fungerte aldri helt sånn jeg hadde tenkt. I desperasjon gikk jeg dermed inn i samplingens verden og laget en solo med strykere. En stemme i meg protesterte høylytt, men ga seg etter trusler om vold.
Etter noen timer med arrangering klarte jeg å lage en liten solo som kunne passere. Eller det vil si den passerte hos meg (med en spak, men stadig protesterende stemme i bakhodet. Da damen kom ned for å legge inn sitt spor og hørte soloen knakk hun sammen i latter og fortalte meg at de strykerne forlot ikke leiligheten i live, i alle fall ikke som en del av den sangen. Så dermed var det tilbake til tegnebordet. Jeg må vel egentlig si meg helt enig i at de passet veldig dårlig inn i sangen, men man blir så revet med når man først begynner med den slags :)
Soloen ville ha hørtes omtrent slik ut om ikke noen hadde banket fornuft inn i hodet mitt: (Ikke si til Merete at jeg linker den ut.)
Til slutt endte jeg med en solo på stålstrengsgitaren som kunne passere. Og dermed har jeg en ferdig låt klar.
Aurora den røde
Tekst: Petter Dass
Melodi og noe omarbeiding av teksten: Ola Bremnes
Vokal: Undertegnede og Merete
Resten: Undertegnede.
mandag 9. juni 2014
Et komp tar form
Jeg sier meg fornøyd med tempoet. Det er nå den delen av arbeidet jeg trives best med begynner. Hvordan kan jeg lage et komp som både fremhever sangen og høres bra ut gitt undertegnedes nokså begrensede evner som musiker? Jeg kan selvsagt gjøre det enkelt for meg med å lage et helt enkelt piano-arrangement, men jeg synes gitaren har noe for seg her. Så jeg prøver meg frem.
Jeg foretrekker å ta opp gitaren med mikrofoner i rommet, selv om den har både pickup og innebygget mikrofon. På denne typen låter gir også selve studioet en god romklang. Så jeg rigger opp en stormembran-mikrofon nær gitaren og en sigar-mikrofon litt lenger ute i rommet. Den andre mikrofonen panorerer jeg så helt til siden for å få romklangen spredd i lydbildet. Greit nok, men litt kjedelig. Jeg synes første verset trenger litt mer. Derfor legger jeg på litt "stemnings-plukking" med stålstrenggitaren.
Sånn høres det ut:
Ganske fornøyd med grunnkompet i det første verset legger jeg så på litt flere instrumenter og lager et lite forspill. Men nå kommer pirkebiten. Hvordan skal jeg få dette til å passe godt sammen?
Enn så lenge har jeg lagt på en "wooden church"-klang samt gjort noen forsøk på å mikse, men jeg er ikke helt sikker på at jeg har funnet det rette ennå.
Første vers:
Men den pirkingen kommer jeg tilbake til. Nå må jeg spille inn Meretes vokal samt en liten solo mellom andre og tredje vers. Så kommer jeg tilbake med det ferdige resultatet.
søndag 8. juni 2014
Det er lurt å ta en pause.
Nja, det er vel kanskje å strekke det litt at man trenger en pause på fire måneder. Sist innspilling var i februar og studioet har ligget nokså stille siden da. Både jobb og ESO må ta litt av skylden for dette, men jeg har rett og slett ikke hatt særlig driv på å spille inn.
Men etter å ha hatt en liten opptreden med mitt lokale kor (Nesna Songlag) der vi sang en sang med tekst av Petter Dass og med melodi av Ola Bremnes var det igjen på tide å tørke støv av instrumentene. Familien har hatt en liten Nord-Norge-dreining i repertoaret i det siste, men det får heller stå til. Sangen heter Aurora den røde og satt seg såpass på hjernen at den må spilles inn.
Akkordene på sangen går veldig naturlig for gitar. (D - D/C# Hm - Hm/A - G - G/F# Em - Em/A) Jeg bestemte meg derfor for å trekke frem de akustiske gitarene og prøve meg frem. Så etter en liten stund kom jeg frem til at et helt standard fingerspill på nylonstrenggitaren fungerte best.
Jeg satt meg ned og spilte inn. Nokså fornøyd la jeg på en gitar til, samt bass, elpiano og orgel. Til slutt fikk jeg Merete ned til å synge inn en annenstemme samt et vers. Jeg jobbet ganske heftig og var fornøyd. Så dro jeg bort et par dager.
Grunnstammen i sangen:
Da jeg kom hjem hørte jeg gjennom. Og ... den... går... så... utrolig... ... ... sakte! Jeg har altså vært så revet med i innspillingen at jeg ikke har fått med meg at sangen ikke egentlig flyter i det hele tatt (og går uendelig mye saktere enn originalen). Dette er ganske fascinerende gitt hvor mange ganger jeg har hørt gjennom innspillingen, men det tok en pause før jeg hørte det. Men da var det tydelig også.
Så jeg er i gang igjen med nye innspillinger. Dette endrer litt av karakteren på gitarkompet så jeg har endret en del i sammensetningen, men det skal jeg komme tilbake til i neste post når jeg har kommet litt lenger.
I nytt tempo:
Men etter å ha hatt en liten opptreden med mitt lokale kor (Nesna Songlag) der vi sang en sang med tekst av Petter Dass og med melodi av Ola Bremnes var det igjen på tide å tørke støv av instrumentene. Familien har hatt en liten Nord-Norge-dreining i repertoaret i det siste, men det får heller stå til. Sangen heter Aurora den røde og satt seg såpass på hjernen at den må spilles inn.
Akkordene på sangen går veldig naturlig for gitar. (D - D/C# Hm - Hm/A - G - G/F# Em - Em/A) Jeg bestemte meg derfor for å trekke frem de akustiske gitarene og prøve meg frem. Så etter en liten stund kom jeg frem til at et helt standard fingerspill på nylonstrenggitaren fungerte best.
Jeg satt meg ned og spilte inn. Nokså fornøyd la jeg på en gitar til, samt bass, elpiano og orgel. Til slutt fikk jeg Merete ned til å synge inn en annenstemme samt et vers. Jeg jobbet ganske heftig og var fornøyd. Så dro jeg bort et par dager.
Grunnstammen i sangen:
Da jeg kom hjem hørte jeg gjennom. Og ... den... går... så... utrolig... ... ... sakte! Jeg har altså vært så revet med i innspillingen at jeg ikke har fått med meg at sangen ikke egentlig flyter i det hele tatt (og går uendelig mye saktere enn originalen). Dette er ganske fascinerende gitt hvor mange ganger jeg har hørt gjennom innspillingen, men det tok en pause før jeg hørte det. Men da var det tydelig også.
Så jeg er i gang igjen med nye innspillinger. Dette endrer litt av karakteren på gitarkompet så jeg har endret en del i sammensetningen, men det skal jeg komme tilbake til i neste post når jeg har kommet litt lenger.
I nytt tempo:
Abonner på:
Innlegg (Atom)