Huff og huff. Da jeg skulle spille inn siste rest av el-piano på sangen så begynte forsterkeren å bråke noe veldig. Og etter en stund med det så døde den helt. Jeg er ikke spesielt bevandret i gitarforsterkerens indre, men jeg har vel kommet frem til at det sannsynligvis er sluttrinns-røret som har tatt kvelden og dermed også sikringen. Håper det er det som er galt i alle fall, for det bør være greit å fikse.
Men dermed sto jeg der uten noe instrument å spille inn soloen med. Jeg prøvde meg litt frem med orgel, piano og nylonsstrengsgitar, men det fungerte aldri helt sånn jeg hadde tenkt. I desperasjon gikk jeg dermed inn i samplingens verden og laget en solo med strykere. En stemme i meg protesterte høylytt, men ga seg etter trusler om vold.
Etter noen timer med arrangering klarte jeg å lage en liten solo som kunne passere. Eller det vil si den passerte hos meg (med en spak, men stadig protesterende stemme i bakhodet. Da damen kom ned for å legge inn sitt spor og hørte soloen knakk hun sammen i latter og fortalte meg at de strykerne forlot ikke leiligheten i live, i alle fall ikke som en del av den sangen. Så dermed var det tilbake til tegnebordet. Jeg må vel egentlig si meg helt enig i at de passet veldig dårlig inn i sangen, men man blir så revet med når man først begynner med den slags :)
Soloen ville ha hørtes omtrent slik ut om ikke noen hadde banket fornuft inn i hodet mitt: (Ikke si til Merete at jeg linker den ut.)
Til slutt endte jeg med en solo på stålstrengsgitaren som kunne passere. Og dermed har jeg en ferdig låt klar.
Aurora den røde
Tekst: Petter Dass
Melodi og noe omarbeiding av teksten: Ola Bremnes
Vokal: Undertegnede og Merete
Resten: Undertegnede.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar