Whispering pines

Mens jeg lurer på hva jeg skal spille inn nå kan jeg jo bla litt bakover i katalogen igjen. Jeg har aldri følt at jeg har mestret live-formatet spesielt godt. Studio-innspillinger passer meg bedre der jeg kan jobbe med opptak til jeg er fornøyd.
Men det å spille sammen er jo veldig morsomt, og det er klart at det ikke er helt det samme å bare ta opp spor for spor. Så det hender når jeg har besøk av noen som vil ta opp noe at vi forsøker å spille inn det meste i ett eller to takes. Resultatet blir sjeldent tight, men derimot blir det ofte en nerve som er vanskelig å få ellers.

Jeg har hatt gleden av å jamme litt med Aasmund Børli Sivertsen og her er et opptak vi gjorde sammen av whispering pines (The Band)



De oppmerksomme vil telle seg frem til at det er litt flere instrumenter enn det vi kunne spille på en gang. Men mye er gjort samtidig. Grunnstammen er spilt inn med Aasmund på bass og vokal, mens jeg spilte piano med venstre hånd og orgel med høyre (og forsøkte å kore). Etterpå spilte Aasmund inn akustisk gitar, og jeg koret en gang til for å rette opp litt rot i det litt rotete førsteopptaket.

Innspillingen bærer preg av vi ikke alltid vet hvor vi er i låta, men jeg synes likevel det var en god del som fungerte godt her

Litt mer om trommer, samt litt selvinnsikt.

En annen mulighet enn å bruke trommemaskin er selvsagt å skrive trommene slag for slag for hånd. Det finnes etterhvert mange gode samplinger av forskjellige slagverk og det var en tid jeg foretrakk å gjøre alt for hånd for å finne en beat jeg ønsket i stedet for å bruke de ferdige sporene i trommemaskinen.

Dette var en periode et par år tilbake der jeg forsøkte å skrive mitt eget materiale. Dette er i seg selv et godt forsett, men jeg har etterhvert kommet frem til en dyp innsikt om meg selv. Jeg har virkelig ingenting på hjertet. Så hver gang jeg skal skrive en tekst så ender det med at jeg lager et eller annet generisk hjerte-smerte-tull på engelsk bare for å få noe å lage melodi til. Det sies at nynorsk er det mest poetiske målføret vi har, og ved analogi vil jeg si meg helt enig. Jeg behersker lyrikk like godt som jeg behersker nynorsk. Det vil si at jeg snakker et tørt og pregløst bokmål og snubler hvis jeg prøver meg på noe annet.

Her er et eksempel på en sang der jeg har skrevet trommene inn slag for slag (ok da, jeg brukte en del copy-paste også) og et eksempel på hvorfor jeg bør holde meg til andres tekster. (Onde tunger vil kanskje også si den viser hvorfor jeg bør holde meg til andre vokalister, men det ville vært litt slemt sagt. Fy!)



Problemet med å skrive trommene sånn er for min del at de er veldig vanskelige å mikse inn naturlig med resten av instrumentene. Selve samplingene er veldig gode, men jeg sliter med å få et helhetlig lydbilde.

Cannot get it right.

Et tilbakevendende problem for meg er at jeg har en idé til en låt, men når jeg har spilt inn idéen så kommer jeg ikke videre. Sangen jeg nå har spilt inn er en slik. Den er også et veldig godt eksempel på hvor utrolig forskjellige innspillinger kan bli selv om vokalsporet er det samme.

Linda er en av nabolagets bedre vokalister, og hun har ved noen anledninger spilt inn litt her i hjemmestudioet. En tid tilbake avtalte vi at vi skulle spille inn noen av sangene hun har skrevet. Den første av disse gikk strålende og endte med følgende innspilling:



Oppmuntret av dette sendte Linda meg blekker til et par andre låter hun har laget og jeg begynte med en som heter "Cannot make it right". Dette var i fjor sommer. I utgangspunktet ligger det et lett lite tema på gitar bak, men jeg fikk en idé om at dette burde bli en pianobasert jazzlåt. Så jeg spilte inn et tema og fikk Linda til å legge vokalspor over en skisse. Skissen var som følger (ikke ferdig mikset):





Men så sto jeg bom fast. Fra vers nummer to begynte lydbildet å bli kjedelig og jeg kom ingen vei i det hele tatt. Etter å ha strevet med den en lang stund la jeg hele låta vekk.
Etter et par måneder tok jeg den frem igjen. Jeg hadde et godt vokalspor og jeg tenkte jeg kunne gjøre om hele greia, så jeg fyrte opp el-pianoet og laget følgende blues-tema:




Men så, samme igjen. Jeg klarte ikke lage en god overgang til vers nummer to og resten av sangen. I ren desperasjon la jeg alt vekk igjen og vi var nå kommet til januar.

Da jeg spilte inn forrige låt, Aurora den røde, var jeg ganske fornøyd med lyden i de akustiske gitarene. Begge gitarene er tatt opp med to mikrofoner i hjemmestudioet og jeg synes jeg fikk et godt lydbilde. Så her i forrige uke slo det meg at jeg kunne vende tilbake til et gitartema for Lindas sang. Jeg satt og lekte en stund med noen forskjellige fingerspill før jeg falt ned på et jeg synes funker bra. Låta har nå fullstendig endret karakter igjen (og det er akkurat samme vokalspor) og blitt mye mer laidback.

Her er det ferdige resultatet:


Tekst, melodi og vokal: Linda Langmo Alne
Arrangement, komp og innspilling: Undertegnede

Sangen er spilt inn med to akustiske gitarer (Yamaha og Aria) gjennom en Røde K2 og en Røde NT5.

En gammel innspilling

Et velutstyrt hjemmestudio bør ha grunnleggende instrumenter tilgjengelige. Dette inkluderer trommer. Det er derimot en god grunn til at det ikke har dukket opp noen opptak fra slagverket. Jeg kan virkelig ikke spille på det. Og da mener jeg virkelig ikke spille. Derfor hender det jeg tyr til elektroniske hjelpemidler. Jeg er selvsagt klar over at dette minsker musiker-creden betraktelig og jeg har prøvd å holde meg unna den slags på de siste innspillingene.

Noen ganger fungerer det helt greit. Jeg hørte gjennom et gammelt opptak med Merete der jeg synes trommeprogrammet (Groove Agent 3) gjør en ok jobb. Men det er vel kanskje på tide å øve litt på slagverket også ...

Merete har et lite horn i siden til meg siden jeg ofte bruker sanger som går litt høyt for en alt som henne, men det må hun dessverre bare leve med.

Ferdig innspilt sang, men uten strykere

Huff og huff. Da jeg skulle spille inn siste rest av el-piano på sangen så begynte forsterkeren å bråke noe veldig. Og etter en stund med det så døde den helt. Jeg er ikke spesielt bevandret i gitarforsterkerens indre, men jeg har vel kommet frem til at det sannsynligvis er sluttrinns-røret som har tatt kvelden og dermed også sikringen. Håper det er det som er galt i alle fall, for det bør være greit å fikse.

Men dermed sto jeg der uten noe instrument å spille inn soloen med. Jeg prøvde meg litt frem med orgel, piano og nylonsstrengsgitar, men det fungerte aldri helt sånn jeg hadde tenkt. I desperasjon gikk jeg dermed inn i samplingens verden og laget en solo med strykere. En stemme i meg protesterte høylytt, men ga seg etter trusler om vold.
Etter noen timer med arrangering klarte jeg å lage en liten solo som kunne passere. Eller det vil si den passerte hos meg (med en spak, men stadig protesterende stemme i bakhodet. Da damen kom ned for å legge inn sitt spor og hørte soloen knakk hun sammen i latter og fortalte meg at de strykerne forlot ikke leiligheten i live, i alle fall ikke som en del av den sangen. Så dermed var det tilbake til tegnebordet. Jeg må vel egentlig si meg helt enig i at de passet veldig dårlig inn i sangen, men man blir så revet med når man først begynner med den slags :)

Soloen ville ha hørtes omtrent slik ut om ikke noen hadde banket fornuft inn i hodet mitt: (Ikke si til Merete at jeg linker den ut.)



Til slutt endte jeg med en solo på stålstrengsgitaren som kunne passere. Og dermed har jeg en ferdig låt klar.

Aurora den røde
Tekst: Petter Dass
Melodi og noe omarbeiding av teksten: Ola Bremnes
Vokal: Undertegnede og Merete
Resten: Undertegnede.

Et komp tar form

Jeg sier meg fornøyd med tempoet. Det er nå den delen av arbeidet jeg trives best med begynner. Hvordan kan jeg lage et komp som både fremhever sangen og høres bra ut gitt undertegnedes nokså begrensede evner som musiker? Jeg kan selvsagt gjøre det enkelt for meg med å lage et helt enkelt piano-arrangement, men jeg synes gitaren har noe for seg her. Så jeg prøver meg frem.

Jeg foretrekker å ta opp gitaren med mikrofoner i rommet, selv om den har både pickup og innebygget mikrofon. På denne typen låter gir også selve studioet en god romklang. Så jeg rigger opp en stormembran-mikrofon nær gitaren og en sigar-mikrofon litt lenger ute i rommet. Den andre mikrofonen panorerer jeg så helt til siden for å få romklangen spredd i lydbildet. Greit nok, men litt kjedelig. Jeg synes første verset trenger litt mer. Derfor legger jeg på litt "stemnings-plukking" med stålstrenggitaren.

Sånn høres det ut:

(Her er rent gitarsignal første strofe, så med den andre mikrofonen for å vise klangeffekten. Så legger jeg på stålstrenggitaren som også er tatt opp med to mikrofoner.)



Ganske fornøyd med grunnkompet i det første verset legger jeg så på litt flere instrumenter og lager et lite forspill. Men nå kommer pirkebiten. Hvordan skal jeg få dette til å passe godt sammen?

Enn så lenge har jeg lagt på en "wooden church"-klang samt gjort noen forsøk på å mikse, men jeg er ikke helt sikker på at jeg har funnet det rette ennå.

Første vers:




Men den pirkingen kommer jeg tilbake til. Nå må jeg spille inn Meretes vokal samt en liten solo mellom andre og tredje vers. Så kommer jeg tilbake med det ferdige resultatet.

Det er lurt å ta en pause.

Nja, det er vel kanskje å strekke det litt at man trenger en pause på fire måneder. Sist innspilling var i februar og studioet har ligget nokså stille siden da. Både jobb og ESO må ta litt av skylden for dette, men jeg har rett og slett ikke hatt særlig driv på å spille inn.
Men etter å ha hatt en liten opptreden med mitt lokale kor (Nesna Songlag) der vi sang en sang med tekst av Petter Dass og med melodi av Ola Bremnes var det igjen på tide å tørke støv av instrumentene. Familien har hatt en liten Nord-Norge-dreining i repertoaret i det siste, men det får heller stå til. Sangen heter Aurora den røde og satt seg såpass på hjernen at den må spilles inn.

Akkordene på sangen går veldig naturlig for gitar. (D - D/C# Hm - Hm/A - G - G/F# Em - Em/A) Jeg bestemte meg derfor for å trekke frem de akustiske gitarene og prøve meg frem. Så etter en liten stund kom jeg frem til at et helt standard fingerspill på nylonstrenggitaren fungerte best.

Jeg satt meg ned og spilte inn. Nokså fornøyd la jeg på en gitar til, samt bass, elpiano og orgel. Til slutt fikk jeg Merete ned til å synge inn en annenstemme samt et vers. Jeg jobbet ganske heftig og var fornøyd. Så dro jeg bort et par dager.


Grunnstammen i sangen:




Da jeg kom hjem hørte jeg gjennom. Og ... den... går... så... utrolig... ... ... sakte! Jeg har altså vært så revet med i innspillingen at jeg ikke har fått med meg at sangen ikke egentlig flyter i det hele tatt (og går uendelig mye saktere enn originalen). Dette er ganske fascinerende gitt hvor mange ganger jeg har hørt gjennom innspillingen, men det tok en pause før jeg hørte det. Men da var det tydelig også.

Så jeg er i gang igjen med nye innspillinger. Dette endrer litt av karakteren på gitarkompet så jeg har endret en del i sammensetningen, men det skal jeg komme tilbake til i neste post når jeg har kommet litt lenger.


I nytt tempo:

Ferdig låt

Planen var å få denne ferdig dagen etter forrige post. Jeg kan vel med en viss trygghet si at det ikke gikk etter planen. Jeg ble stående litt fast når jeg skulle legge på tangenter, og så gikk plutselig tiden fort unna når jeg hadde to uker med mye undervisning som skulle forberedes. Men denne helgen fikk jeg endelig satt meg ned og spilt inn bakgrunns-sporene.
Etter sist gang la Stian også på et solo spor, og han fikk brukt boksene sine litt.

Etter å ha prøvd en del forskjellig falt jeg ned på å bruke fender rhodes til fills og hammond-orgelet til litt rytme og litt bakgrunnsteppe.

Her er det ferdige resultatet:



Sangen er altså skrevet av Stian Nebb som også spiller gitar og bass.
For de som er interessert i det tekniske: (Litt gjentakelse her)
Gitar (alle spor): Fender Stratocaster Mexico 1991 - Gjennom Fender Deluxe Reverb (Og SM57)
Bass: Ibanez BTB (DI-boks)
El-piano: Fender Rhodes Mk 1 (1976) - Gjennom Fender Deluxe Reverb (Og SM57)
Hammond: SK2 (Direktelinje)

En liten instrumental

På tide med litt gitarbasert musikk igjen. Stian (Nebb) har laget noen små låter som vi skal spille inn. Den første låten vi ville se på har utgangspunkt i følgende tema:


(Gitarsporene er spilt inn med en Fender Stratocaster (Mexico 1991) gjennom en Fender Deluxe Reverb (reissue), og tatt opp gjennom en SM57.)

Fra mitt ståsted er det interessante med denne prosessen at vi spiller inn hele temaet først og så utvikler vi låten videre derfra. Det vil si at hele prosessen blir basert i et gitt opptak i stedet for at låten utvikler seg ved at vi spiller sammen.
Nebb er en effektboksentusiast, men etter noen gjennomkjøringer falt vi ned på å spille inn med mer eller mindre clean lyd først. Så fikk boksene komme mer til sin rett etter hvert.

Etter noen takes sto vi igjen med et utgangspunkt for låten med gitartema, bass og gitar-korder (med tremolo og delay).




(Bassen er en Ibanez BTB, spilt inn med direktelinje.)

Med dette som utgangspunkt skal jeg legge på litt tangenter. Stay tuned.

Goodbye Tokai?

Min trofaste gamle bass har ikke fått spesielt mye oppmerksomhet den siste tiden. Og det sier vel litt om min bruk at jeg måtte ha en bassist, om enn en nokså kresen og pirkete bassist, til å fortelle meg at halsen ikke lenger er rett. Og en del andre ting, nevnte jeg at han var en pirkete bassist?
Det er viktig å ansvarliggjøre folk som kommer med den slags påstander, så jeg sendte bassen med ham for å se om det var noe å gjøre. Etter en tid tok han kontakt og sa at det beste han kunne gjøre var å tilfeldig knekke halsen på den, et barmhjertighetsdrap som sikkert var det beste for alle parter. Truss-roden, som muligens kunne rette halsen, sitter fast.

Men jeg er en softie, og tror jeg skal se om jeg får den tilbake i stand. Muligens med noen tynnere strenger og tålmodighet. Det er en Tokai Jazz Sound, en trivelig gammel Fender-kopi som jeg kjøpte på impuls en gang for tjue år siden. Kan ikke kvitte seg med den slags.

Autumn leaves (Del 2)

Innspillingen er ferdig. Her kommer en rask gjennomgang av siste delen av prosessen.

I går kveld fikk jeg lagt på pianosporet. Etterpå kom Aasmund og spilte inn bassen på nytt. Dermed har jeg en råfil som høres ut som dette:



Med et såpass enkelt lydbilde er det egentlig ganske lite å gjøre i miksen. Men først og fremst trengs det en romklang som binder alle sporene sammen så det høres ut som de er i samme rom. Her brukte jeg bare Cubase (opptaksprogrammet) sitt innebygde klangprogram REVerence. Jeg valgte en Medium Concert Hall. I tillegg la jeg en lett compressor på stemmen til Merete samt et snev av plate reverb. (Simulering av en gammel romklang-teknikk der man brukte metallplater for å skape klangen - http://www.soundonsound.com/sos/jan01/articles/vintage.asp)
Jeg har en særlig svakhet for plate reverb og bruker alltid litt på stemme og piano.
Til slutt justerer jeg volumet på sporene i forhold til hverandre og voila:

Autumn leaves (Del 1)

Ny innspilling på gang. For et års tid siden sang Merete Autumn leaves på en konsert mens jeg spilte piano. Derfor hadde det vært fint å få denne spilt inn også.
Siden Aasmund Børli Sivertsen er på Nesna for å feire jul var dette en utmerket anledning til å å få spilt litt. Samtidig kunne jeg snike meg til å få med en skikkelig bassist på sangen.

Denne gangen valgte jeg å lage et skjelett til sangen først. Noe jeg kunne bruke som underlag for de skikkelige innspillingene.
Først de grunnleggende pianoakkordene, spilt inn med metronom.



Over dette la Aasmund førsteutkastet til en basslinje.
Bassen er tatt opp med direktelinje og med en SM57 rett på bassforsterkeren.


Når dette var på plass kunne jeg lokke ned vokalisten i studio for et foreløpig opptak.


Med dette som utgangspunkt kan vi begynne de virkelige opptakene. Stay tuned.