Litt mer om trommer, samt litt selvinnsikt.

En annen mulighet enn å bruke trommemaskin er selvsagt å skrive trommene slag for slag for hånd. Det finnes etterhvert mange gode samplinger av forskjellige slagverk og det var en tid jeg foretrakk å gjøre alt for hånd for å finne en beat jeg ønsket i stedet for å bruke de ferdige sporene i trommemaskinen.

Dette var en periode et par år tilbake der jeg forsøkte å skrive mitt eget materiale. Dette er i seg selv et godt forsett, men jeg har etterhvert kommet frem til en dyp innsikt om meg selv. Jeg har virkelig ingenting på hjertet. Så hver gang jeg skal skrive en tekst så ender det med at jeg lager et eller annet generisk hjerte-smerte-tull på engelsk bare for å få noe å lage melodi til. Det sies at nynorsk er det mest poetiske målføret vi har, og ved analogi vil jeg si meg helt enig. Jeg behersker lyrikk like godt som jeg behersker nynorsk. Det vil si at jeg snakker et tørt og pregløst bokmål og snubler hvis jeg prøver meg på noe annet.

Her er et eksempel på en sang der jeg har skrevet trommene inn slag for slag (ok da, jeg brukte en del copy-paste også) og et eksempel på hvorfor jeg bør holde meg til andres tekster. (Onde tunger vil kanskje også si den viser hvorfor jeg bør holde meg til andre vokalister, men det ville vært litt slemt sagt. Fy!)



Problemet med å skrive trommene sånn er for min del at de er veldig vanskelige å mikse inn naturlig med resten av instrumentene. Selve samplingene er veldig gode, men jeg sliter med å få et helhetlig lydbilde.